Hvorfor norsk?

Det er en spørsmål man kan stelle sig – hvorfor, i moderne verden, skal vi ta opp studier av det norske språket? Det er jo intet populært eller omfattende språk. Det finnes kun et land der vi snakker det i grunnen – i Norge. Jeg selv kan ikke hevde å det er vært mye – jeg begynte med svensk først og fremst, og allting jeg kan om norsk er i grunnen et slags svorsk.

Men jeg har nu lest igjennom en master-oppgave av Anders Holstad Lilleng om norske svartmetallbandet Enslaved, da han skrives om norrøne mytologien og bilder i teksterne. De henter inspirasjon fra dess gamle verdier, dess som skal bringe tilbake føretiden, da Norge (ifølge deres oppfatning) ikke var vanært av kristne inntrenger. Det er en tema i hele scenen – norrøne mytologier er motstandere av kristne livssyn om verden og moralitet. De er kaos og ondt likevel som kristnes Gud er godt. En opposisjon som ikke finnes i mytologien men er brukt av folk som oppfatter svartmetall som en satanistisk slags opprør mot eksisterende samfunnet, og likevel av svartmetaller før å påpeke en fiende mot kristnes undertrykkelse.

Men det er likevel en grunn før folk hele verden øver å lære sig norsk. Jeg har sett mange kjelder at italiener studerer norsk ved Romas universitet, før å begripe svartmetallbandenes tekster. En masse av svartkledd ungdommer, som interesserer seg før musikk og hedendom, presis som det finnes i Norges gamle samfunnet. God reklame før ett fremmende språk som ikke snakkes verden øver. I så fall bør landets stolthet øver deres nasjonaleksportprodukt vokse og eksporteres. Det har også et forhold med hvorfor vi bør lære oss alle fremmende språk (uansett hvilke det er snakk om). Vi bør gjøre slik før å vi integrerer oss med hele verdens samfunnet, og det er inklusive mer ekstreme metallformer som eksisterer idag. Man kan ikke se bort fra Norges største eksportprodukt. Så skal det finnes noe bland oss som lær seg kiribatisk og swahili.

Før meg inngår det også en del språkinteresse, fordi det her er et forsøk å byte svensk til norsk. Det omfatter mer enn skrik og hedendom – det er snakk om et voksende interesse før gamle livsstil og kultur, kjelda av germansk herkomst. Og en del språkhistorie til – hvorfra kommer språket egentlig og hva er forholdet mellom gammelnorsk og nåværende norsk?

Hva jeg tror i alle fall er at norsk språkhistorien omfatter mer enn Ibsen og Janteloven, og att folk skal være stolt over noe av de mer fremmende kjelder som benyttes før å interesse før fremmende språk kan vokse. Vi ser jo å språkundervisning mister grunn enhver dag. Må vi byte om taktikken før å en del av språknivå bevares, i Norge og der borte.

Annonser

Om joannavanschaik

Science communication graduate. Music, poetry, literature, travel, science and language collide in this blog.
Det här inlägget postades i norsk bokmål och har märkts med etiketterna , , , , . Bokmärk permalänken.

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s